Læringsfremmende vurdering

Hva trenger akkurat denne eleven akkurat nå? Den Norske Skolen, Malaga har begynt på en større bevisstgjøringsprosess der målet er å bli enda bedre på å vurdere elevene underveis i undervisningssituasjonene.

Egil Weider Hartberg, fra Senter for livslang læring på Høyskolen i Innlandet, holdt et inspirerende foredrag skolens undervisningspersonell, fullt av beskrivende eksempler og gode tips. -Med godt innarbeidet underveisvurdering får elevene umiddelbare, nyttige tilbakemeldinger og dermed mye bedre muligheter til å vite hva som skal til for å nå fagmålene, poengterte Egil. -Før det er for sent. Før prøven er tatt, karakteren er gitt og arbeidet avsluttet.

 

De viktige tilbakemeldingene

-Det er ikke vurderingene i seg selv som er viktigst, men tilbakemeldingene, sier Egil. Han holder hendene opp framfor seg formet som en liten skål som illustrerer elevens kompetanse. – Hva er det eleven trenger av kompetanse for være godt rusta til livet sitt? Spør han. -Vi må begynne med målet, og dele opp den lange kompetansereisen med og rundt kjernekompetansen, slik at det blir bedre dybdelæring, poengterer han. Relatert til det elevene allerede kan, er det enklere å tillegge mer kunnskap og forståelse. -Det er ikke noe vits i å pugge noe til en prøve, som man etterpå bare kan glemme. Publikum nikker bekreftende. Dette er temaer lærerne er godt kjent med ved skolen vår, blant annet fordi de parallelt også jobber med nye temabaserte læringsmetoder for bedre forankring av kunnskap.

Detaljer og helhet

Egil byr på seg selv underveis, og tegner fine eksempler som understreker poengene. -En gang skulle datteren min skulle forberede seg til en større prøve om Islam, forteller han. -Hun spurte om jeg kunne høre henne, og mitt første spørsmål var da “Hva er det viktigste innen religionen Islam?”. Datteren ble litt i villrede, kunne ikke svare, og sa “Det er ikke slik du skal spørre!” -Så viste hun meg avsnitt for avsnitt at faktakunnskapene og årstallene satt som et skudd. Hun kunne svare på alle detaljer. -Ekstra informasjon kan forstyrre helhetlig forståelse, understreker han. Hvis man lærer å se sammenhenger innenfor og mellom flere fag forankres kunnskapen bedre.

“Skolske” begreper som to streker under svarene, marg og dobbel linjeavstand gjør ingen bedre i matte, og perfekt grammatisk teori er ikke alene nok til å lære seg et Engelsk. Å forstå og kunne gjøre seg forstått er det viktige. -Vi må ikke drukne i byggesteinene, og av og til ser vi ikke våre egne, idiotiske feil fordi vi er så “tett på”. Det er viktig å være litt rampete som lærer og tørre å løsrive seg litt fra innarbeidede vaner vi har hatt i skolen. Se helheten, oppfordret Egil.

Et eksempel på en “Skolsk” oppgave: Du har en kakeoppskrift for 4 personer, og skal bake til 23 personer. Hva gjør vi med oppskriften? -Kompetanse er å kunne bruke reglene til å gjøre gode avgjørelser! I det virkelige livet ville vi bakt litt ekstra og høynet til 24 personer, eller flere for å være sikker på at det ble nok kake. I skoleoppgaven kan man bli sittende og regne ut en detaljert, idiotisk oppskrift til 23..

“Elevene går ikke på skolen for å bli en mest mulig fantastisk elev, flinkest mulig til å gå på skolen”.

Trygghet til å feile

Blant det viktigste i underveisvurderingen er å holde på trygghet og fortrolighet. Elever bygger seg fort opp et skjold for å skjule manglende kunnskap og ferdigheter. Det kan være veldig ødeleggende for læringsprosessene. I klasserom der det er greit å spørre og svare feil uten at dette går utover karakterene, er det trygt å prøve, trene, snuble, feile og få nye sjanser. Jobben må de gjøre selv. Aktiv læring og vurdering skjer når elevene gjør noe, diskuterer, samarbeider og utfører noe i forbindelse med lærdom. Når det undervises fra kateteret avdekkes ikke noe som kan vurderes. -Aktiv deltagelse gir trening, sier Egil, og illustrerer med å vise et bilde av en rulletrapp inn i et fitnessenter. -Fremelsk feiling, sier Egil. Slik at elevene tør å krysse grenser og prøve noe vanskelig. Rådene må også tilpasses individuelle nivåer. – Ikke gi sju råd til en to pluss elev og ett råd til en femmer, og det er ikke nødvendig å si “alt man tenker” rundt en presentasjon.

Hvorfor er lærerne på skolen da? -Vi er på skolen for å legge tilrette for læring, og passe på at

  1. eleven trener (er borti ballen)
  2. på det som er viktigst i faget
  3. med smarte strategier

Vurderingssituasjoner elevene ikke har forberedt seg til, forteller mest om kompetanse.

Vi skal legge tilrette for læring, men ikke løfte dem.

– De må ta læringstrappa sjøl, sier Egil.

-Evner og talenter kommer man ikke langt med, man må trene for å bli god!

 

Vi takker Egil for innspillene, og et meget inspirerende foredrag!

Kurset “Vurdering for læring” tar undervisningspersonalet ved Den Norske Skolen, Malaga (på nett) gjennom Høgskolen i Innlandet. Kurset er tilpasset både grunnskoler og videregående skoler. Modulene gjennomføres av et samlet pedagogisk personale, med skoleledelsen som lokal kursleder. Stipulert gjennomføringstid er ca. tre semester, så dette er en langvarig prosess med mange ulike fokusområdet, som samlet skal gi personalet påfyll og evne til å vurdere og fornye egen praksis. Kurset et veldig nyttig og spennende verktøy, nå som skolen er inne i en gradvis overgang til nye, temabaserte læringsmetoder, som sikrer bedre dybdelæring.