Søknad innvilget!


Vigdis deler ut iPad-penner, og gir elevene sine en testoppgave. Det går kjempelett å sette inn punktum og komma.

Tok saken i egne hender
-For 7.trinn oppsto et behov de mente skolen måtte dekke, forteller lærer Vigdis A. Modal. Stadig fikk klassen lekser og oppgaver hvor det var nødvendig å skrive med fingeren direkte på iPad-skjermen. «Det blir veldig unøyaktig når man skal skrive eller markere med fingeren» klagde elevene.

Så, helt på egenhånd, og med tillitsvalgte Adam Ravn i spissen, bestemte de seg for å sende en søknad om iPad-penner. Bare noen uker tidligere hadde de nemlig lært hvordan man skulle skrive en formell søknad. Nå så de sitt snitt til å sette det de hadde lært ut i praksis!

“ÅÅååå, nå er det SÅ mye lettere” utbryter Adam mens
han tester den nye pennen sin. Her er et bilde av den stolte elevrådsrepresentanten og søknads-sjefen.


Maylinda tester pennen sin, og er svært fornøyd.


Overrasket læreren sin
-Jeg ble veldig overrasket over dette, forteller Vigdis videre. -Da de lærte å skrive søknad virket de bare litt sånn middels interessert. Det var nok ikke så spennende å søke om noe som ikke var reelt. Her tok de rett og slett saken og tastaturet i egne hender og ordnet opp, så det viste seg at de hadde lært mye likevel. 

-Læreplanen  sier at de skal lære å skrive tekster med et klart uttrykt tema, noe jeg syns de fikk god til her. De har presentert problemet og argumentert godt for hvordan det skal løses. Alle formaliteter var i orden, skryter kontaktlæreren.

Svaret fra IKT-ansvarlig Kim Slåttsveen lot ikke vente på seg. Han syns det var positivt at klassen hadde søkt selv, og innvilget søknaden. 

Det ble vill jubel i klassen! De var så utrolig stolte av det de hadde fått til. Og at det skulle være så enkelt å skrive en søknad når de først hadde behov for den, overrasket klassen. Nå har de lært at en formell søknad er veldig virkningsfull. Det fremstår seriøst, og da er det er lettere å ta forespørselen på alvor, avslutter Vigdis.

Tekst og bilder ved
Vigdis Aure Modal og
Nina C. Kaasin Simarud