– Jeg har litt sceneskrekk, hvisker Benjamin.
– Kommer du til å skrike og løpe, tror du?
– Neeeei, ikke så sceneskrekk, sier han og smiler sjenert.
Konferansier Tiril ønsker høytidelig velkommen, og forteller at morgensamlingen skal handle om vennskap. – Vi skal starte med å synge en sang, sier hun, og klassen stiller seg pent opp i lag. Et førstestemme-lag, og et annenstemme-lag.
Jeg er glad for at du lever
«DU har noe ingen andre har
Ingen er som deg
Du kan mye, har litt av hvert å lære meg
Glad for at jeg møtte deg»
Jeeeeeeeeg eeeeeeeer glaaaaaaaad foooooor aaaaaat duuuuu leeeeveeeer, synger de med innlevelse og klare røster, og allerede nå skimtes rørte ansikter blant publikummet. Publikummet er de andre elevene fra første til syvende klasse, med tilhørende lærere, samt noen stolte foreldre og søsken.
Humørdikt, og dikt om vennskap og og forsoning
Når sangen er stilner er det tid for det diktlesning. Diktene tar for seg det lunefulle humøret,
Idas dikt er om å være glad, og mens hun leser er hun glad med hele seg. Samuel er sinna, eller prøver å være det, mens han leser sinte ord, men jet er jo litt komisk, så det er lov å flire litt.
Celina har det trøtte diktet. Hun gjesper og leser til det er Tales tur til å være lei seg.
Klassen har jobbet en stund med temaet vennskap, og sammen har de laget diktet Ida fremfører:
En god venn
er snill mot deg
er en som du kan leke med
er en som trøster deg når du er lei deg
snakker pent om deg når du ikke er der
spør om du vil være med i leken
hjelper deg
en som ikke låser deg inne på do
er en du kan stole på
bryr seg om deg
– Noen ganger, selv om man er venner, kan det hende man krangler og blir uvenner, opplyser Frida.
For å vise hvordan man kan bli venner igjen, har klassen laget en forsoningsblomst. På bladene står det fine ting man kan gjøre og si, hvis det stormer i vennskapet.
Elevene deler fine tanker om forsoning, og fester vakre kronblader med gode ord til forsoningsblomsten. Slik blir blomsten vakker og vennskapet helt igjen.
Stopp, ikke mobb, synger ungene og vugger frem og tilbake, arm i arm. Dette er en klasse som liker å synge, og som ikke er redd for å vise det.
Avslutningsnummeret er skolesangen, og alle klemmer til det de har. Tale tar ut alt og rocker løs til stor begeistring for publikum. Takk for en nydelig morgensamling, tredjetrinn!
Tekst og bilder ved
Nina C. Kaasin Simarud
