Klatreavslutning i Elviria

– Dette var moro for barn som voksne, sier lærer Karsten Skullerud Gundersen. Han og klassestyrer Vigdis Aure Modal var med og slengte seg i tretoppene. – Klatreparken har flere høyde- og vanskelighetsnivåer, og et godt sikkerhets- og instruksjonskurs i forkant, forteller Karsten. – Noen elever hadde besøkt parken tidligere, men alle koste seg veldig. Det var opplevelser, samarbeid og fysisk aktivitet, høyt over bakken i skjønn forening, oppsummerer han. – Det ble en fin avslutning for en flott sjetteklasse!

Fire fornøyde gutter forteller livlig fra turen.
-Jeg har vært der mange ganger, men det var veldig moro nå også sier Kristoffer. Zipline er morsomst, legger han til. Men man må være minst 1,60 for å få klatre i de høyeste løypene, så det har jeg ikke prøvd, sier han.

Hvor høy er du da? -Jeg er 1,58 kanskje?

Hvem klatret dere sammen med? -Vi klatret sammen alle sammen, sier Sander. Vi kunne velge når tid vi ville og kor vi ville klatre – alt utenom den røde løypa.

– Jeg hadde litt høydeskrekk, sier Michael. -Så jeg klatret en litt lettere løype først. Jeg hadde også litt høydeskrekk i først, sier Kristoffer støttende. Men det ble bedre etterhvert. Sammen blir de enige om at det er ikke noe flaut å være litt høyderedd.


Det finnes fem forskjellige løyper, forteller guttene. Grønn er den letteste, så kommer lyseblå, blå, oransje og den fryktede, høyeste røde løypa til slutt. Gutta prøvde flere av de midterste vanskelighetsnivåene, og det gjorde visst alle de andre også.

Se video fra
klatreparken
HER

Tekst ved Nina C. Kaasin Simarud

Bilder ved Karsten Skullerud Gundersen

.

Norskeskolen