En bragd å være stolt av

På skolen her går det en ekte løpsprinsesse. Hun er bare tolv år, men i helgen var hun i Madrid og kjempet mot de aller beste ungdomsutøverene i landet. Friidrettsklubben i Mijas satset på henne, og sendte henne for å representere Andalucia.

Kun to barn fra klubbene i Andalucia ble plukket ut til å være med i Spaniamesterskapet. -Det var med 36 stykker i konkurransen, sier Anisa. -Først så måtte vi løpe for å teste oss (Kvalifisering) og så ble vi delt inn i grupper. Jeg var den yngste som ble plukket ut til å løpe i gruppe A. Det var den beste gruppa, med de tolv aller beste, foteller hun.

Anisa i fartaHvor langt løp du?

1000meter

Hvilken plass kom du på?

på tredje..

På tredjeplass! Er det bare to jenter i hele Spania på din alder som løper fortere enn deg?

Ja..

I hele Spania?

Det ser ut som om hun forsøker å holde følelsene sine litt tilbake. At hun holder på en hemmelighet det bare skal bli SÅ gøy å fortelle om. Hun sitter på hendene sine og forsøker å se litt beskjeden ut. Et nydelig, stort og stolt smil bryter fram i det vesle ansiktet under alle krøllene. Øynene gnistrer.

Men det er jo er kjempebra! Du må jo være kjempestolt?

-Ja! jeg løp på 3:05. Og jeg har et løp til om to uker. Da skal jeg løpe på lag. Da skal jeg løpe for Nerja. Det er de som har tatt meg opp. Da skal jeg møte de to som vant over meg igjen.. ordstrømmen løsner.

-Det er lov til å løpe for flere klubber, forteller Anisa. Selv hører hun til i klubben Atletismos Mijas, men nå skal hun få drakten til Nerja laget også. Anisa løper og trener 1,5 timer hver dag mandag til torsdag. Hun øver mye med klokke, men trener også styrke. 

-Også kaster vi spyd og sånn, også. I spaniamesterskapet kastet jeg også spyd og hoppet. Jeg kom på tredjeplass på hopping ,og i spyd så kom jeg på 16. plass. så jeg er jo blant de beste. Det var en veldig stor bane. Den var blå! Det var fint. 

dsc-0270

Et flott seiersbilde av Anisa utenfor skolen. Alle skolens løpskonkurranser har hun vunnet lett. Det er ingen som kan måle seg med henne på den arenaen!

Tekst og bilder ved 
Nina C. Kaasin Simarud