Valgfag “Sal og scene” satte opp skuespillet “Snehvit og de seks dvergene” i kultursalen denne uka, dette som et slags svennestykke for alle skuespiller- og teaterproduksjons-kunnskapene de har tilegnet seg i faget i år.
-Dette er fullt og helt deres eget verk, sa dramalærer Kim F. Slaatsveen da han introduserte skuespillet for publikum. -Elevene har gjort alt selv, helt ned til minste detalj. -Malt kulisser, laget musikk, regissert stykket, ordnet kostymer og rekvisitter. De har jobbet helg og kveld og i hele påskeferien!
Det var et fokusert, og meget talentfullt, knippe studenter som holdt publikums oppmerksomhet gjennom en to timer lang forestilling. Deres moderne og kreative versjon av “Snehvit” var stappfull av komikk og latter, men også alvor og tårer. Viktigheten av å være vakker på innsiden og ha tro på seg selv, var det underliggende budskapet.
Profesjonell touch
Den onde stemorens gjennomført grusomme og sofistikerte karakter, spilt av Alvi Östgård, gav stykket en overveldende profesjonell touch. Hennes selvopptatte, grufulle vesen og hennes konstante mobbing og torturering av vakre, uskyldige Snehvit, opprørte tilskuerne fra første scene. Snehvit, spilt av Hannah Ustad, var like troverdig i sin renhet og uskyld, og publikum kunne føle hennes sorg lave selvtillit, der hun gråt sine modige tårer og gjorde alt stemoren befalte. Günter, det magiske speilet som ikke kunne lyve ble spilt av Vilja Östgård. Hennes tyske aksent og tørre, ironiske tonefall serverte visdom og vittigheter om hverandre.
Den som fikk latterdøra til å blafre aller mest var likevel Karen Gåsvands to fantastiske fremtoninger; prins Gyldenhår og dvergen Snøvle. Med sitt enestående kroppsspråk og sterke følelsesformidling ble publikum glade i begge disse underlige karakterene. Hun fikk også frem tårene hos flere, med sine hjerteskjærende hikst når Snehvit ligger der død og forgiftet på gulvet.
De seks dvergene var en fantastisk gruppe personligheter: Gomle, en fet dverg som spiste konstant gjennom hele forestillingen, ble spilt av Carmen Flaaten Lindbæk. Snøvle (ved Karen Gåsvand) kunne ikke gjøre seg forstått, før en kjempesmell med dynamitt seilte han tilbake til de talendes verden. Blæ, spilt av Linnea Östgårrd, var broren til avdøde Hæ, den syvende dvergen. Blæ kunne ikke snakke, men trommet konstant med trommestikkene sine. Borte, en dverg som til stadighet “datt ut” og frøs til eller tidvis forsvant og ble helt borte, kunne lese hva blæ mente likevel. Borte, spilt av Ylva Simarud, fremstod også som lederen blant dvergene og tok ofte ordet og fant kreative løsninger. Lyn Hakke, spilt av Amanda Schlytter-Henrichsen, kjempet med å kontrollere sinnet sitt, og brølte ut straks noe provoserte -noe det gjorde til stadighet. Da de andre viste hverandre klissete kjærlighet og omsorg, måtte Lyn Hakke brekke seg. Vævle, spilt av Sara Slaatsveen, viste den litt åndsfraværende, sarte og følsomme mennesketypen. Stupforelsket i Snehvit, kosete og klengete, var han søtere enn sukker med sin svenske aksent og pusete stemmeleie.
Uventede vendinger, spennende karakterer ispedd musikalske innslag fikk undertegnede til å synes litt synd på dem som “valgte feil” eller av andre grunner ikke fikk med seg dette festmåltidet av en fremføring.
Det er umulig å gjengi dybden og dynamikken i ord, men det finnes heldigvis opptak. Her kan du få se en ørliten smakebit, et fem minutters sammendrag av to timer “pure entertainment” spekket med latterkuler og storstilt skuespillerkunst. Vel bekomme:
